Jentene i Ecuador

Ilha Grande!

2008-12-12T10:28:00.001-08:00

En liten oppdatering fra Ilha Grande og jentene i "ecuador". Vi ankom denne oede paradis oyen mandag denne uken. Vaeret var nydelig med sol fra klar himmel. Deilig aa komme vekk fra storby mas (der det var overskyet) til ro, sol, is og strand.

Vi har flyttet pakklasset og oss selv inn pa et koselig hostell. Foreloepig ingen kloakklukt, vi er fornoeyde!! Litt om "hverdagen" her paa ihla grande. Mandag og tirsdag brukte vi paa stranden Loopez Mendes, en strand som alle anbefaler. Den er helt nydelig saa vi kan trygt anbefale den videre. Onsdag var vi paa snorkletur. Vi gledet oss stort til denne turen (tenk all den farge man faar paa sjoen.....) Etter en time eller to i baaten kom skyene og vi ble en smule skuffet. Uten sol ble snorklingen til en heller kjoelig opplevelse. MEN vi fikk da sett blaa fisk ;)

I dag, torsdag, vaaknet vi til det samme vaeret som naar vi la oss. Regn, regn, regn!!! Maks 20 grader. Bukser og gensere blir brukt flittig naa. Vi haaper paa bedre vaer i morgen, men i foelge vaervarselet ser det heller daarlig ut. Det er meldt regnvaer fra og med soendag til vi skal hjem. Saa her sitter vi paa en oede oey... Vi proever aa gjoere det beste ut av det. Blant annet har vi laget vaart eget grublespill som vi skal spille i ettermiddag ;) Stroemmen har og forlatt oss, saa lommelykten kommer godt med. Dette begynner aa minne mer og mer om en hyttetur. Vi koser oss da, uansett. Vi har til og med moett noen jenter fra "hauganoreg" her nede. Det har vaert koselig med selskap og vi takker for to koselige kvelder i regnevaeret. Oensker dere bedre vaer i rio jenter!!! sees i norge :)

En liten ting foer vi koeyer. Noe vi har snakket litt om denne regnvaersdagen er hva vi skal ha paa oss nar vi entrer vaart kjaere Norge. Saa herved oppfordrer vi dere alle til aa respondere paa dette. Naar vi ankommer flyplassen, skal vi da ha paa oss;
1) havaianas og bikini
2) indianerbukse og poncho
3) superundertoey

Takk for deres engasjement i denne saken! Vi gleder oss til aa se dere alle igjen !!

Rio de Janeiro!!

2008-12-05T11:39:00.000-08:00

Jepp, da er vi paa nett igjen.

Vi har naa kommet oss til Brasil og Rio de Janeiro etter mer eller mindre 27 timer paa buss. Minst 2 av disse timene proevde bussjaafoeren aa skifte dekk pga en punktering. Vi fikk ogsaa litt kloakklukt paa bussen, og da foelte vi oss i allefall som hjemme i blokk C (sukk, vi savner dere).
Iguazù var helt fantastisk, maa bare oppleves folkens! Store og mektige fossefall. Vi koste oss i 2 dager paa ett herlig hostel med badebasseng, palmer og det hele.

Naa er vi i Rio de Janeiro. Her er det fine strender som copacabana og Ipanema, og vi bor i gaa avstand til disse.
I dag har vi sett Kristus statuen sammen med vaar nye venn, en noe vimsete 2 barnspappa fra Cape Town som tok "ansvar" for 4 norske jenter. En morsom opplevelse. I morgen planlegger vi aa reise til sukkertoppen, og soendag blir det fotballkamp paa maracana (ta det med ro kjaere foreldre, det er organisert fra hostellet).
Mandag reiser vi til kysten og haaper aa bli brunere enn dere i Norge. Vi har kjoept inn rikelig med faktor 30, for aa beskytte de hvite kroppene vaare.

En liten oppdatering paa hver enkelt:
Jektnes haaper paa varme, for her i Rio er det kaldt (22 til 27 grader).Langaas observeres til stadighet syngende paa godlaata "Girl from Ipanema", noe vi andre sette veldig stor pris paa. Kan sies at hun er blitt litt inspirert av aa bo i Ipanema. Westby eller var det Vae.....disse to forveksles til stadighet. Alle tror de er tvillinger og de kan faktisk bytte pass!

Alle savner spansk og synes at portugisisk minner mer om en innlands-russisk dialekt enn et eget spraak (det er uforstaaelig!!!!)

Noreg, no kjaem vi snart heim! Aufwiedersehen!

Buenos Aires

2008-11-29T17:13:00.000-08:00

Vi har nå tilbragt 4 veldige flotte dager i Buenos Aires, Argentinas hovedstad. - En fantastisk by med flott arkitektur, store parker, koselige gater med fine butikker og kafeer og morsomme trær (blå!). Vi har spist sjokoladeis og biff (obligatorisk), sett tango, shoppet litt julegaver og bare slappet av og kost oss.

Første to dagene sov vi på et backpacker-hostell, Millhouse, som var veldig greit, men som vi torsdag måtte rømme fra da vi hadde vært uten vann i nesten ett døgn. Kloakklukten var da begynt å bli veldig inntrengende.. Siste to dagene har vi bodd på et annet sjarmerende hostell, Telmotango, med sør-amerikas beste senger(!?) Været har vært veldig varierende. Alt fra 40 grader og solskinn til pøsregn og oversvømmelse. Vi har i skrivende stund akkuret kommet hjem fra en heller våt bytur inkludert flere lynnedslag. Etter mye strev for å få tak i Taxi, kom vi oss på restaurant og deretter "hjem". Denne gangen hjalp det ikke å være gringo og blond. ;)

I morgen skal vi på marked i San Telmo og om kvelden tar vi buss videre til Iguazu, (kjente fossefall). Hvor turen går videre avhenger av hvordan været i Brazil utarter seg. Vi lover å ta forhåndsregler, så alle mammer kan sove godt!

GRACIAS

2008-11-25T17:09:00.001-08:00

I dag har vi forlatt Ecuador. De tre månedene er et tilbakelagt kapittel. Mange gode minner og sterke inntrykk (og flekkete klær på grunn av en lite samarbeidsvillig vaske maskin) tar vi med oss.

Trist var det å si farvel til vennene våre!!

voluntører, lokale og misjonærer vinket oss av gårde da vi dro fra Casa. Vi er som dere vet i stressede situasjoner noe fortumla og apatiske. Noen kjørte fra bagasje, andre glemte å si hade.

Nå har vi samlet oss, og vil si: DERE BLIR IKKE GLEMT. TAKK FOR ET HERLIG OPPHOLD.

Vi må og (nå som vi er litt formelle) få takke gull guttene Fredrik, Nils og Kristian som disket opp med en FANTASTISK lunsj. Pannekaker med krem og sjokolade, nypresset juice, fruk

t og kaffe. Dere er gode husfar emner.

Vi er forresten på Panama flyplass, nå går flyet om en halvtime så vi får kanskje gå??

Farvel, Ecuador!

2008-11-25T08:56:00.000-08:00

Ja, saa var dagen kommet. I gaar tok Kristin farvel med alle de herlige ungene og kollegaer paa Centro Creer i nord. Avskjeden var nøye planlagt; 50 barn pluss lærere kom inn i det lille klasserommet. Det var overrekning av kort, selvlagde gaver, sang og dans......tårene trillet hos en rørt førskolelærer med vekt på kunstfag :-)

Aashild J. hadde siste dag paa klinikken i Tiwinza. Det er vemodig aa ta farvel, skulle gjerne vaert her lenger. Uansett ville man maatte ta farvel en dag.
Etter manger boenner om at vi ikke maa glemme de man har jobbet med, og boenner om at vi ikke maa reise fra dem. Noen taarer maate ogsaa bli felt, men det hoerrer med. Avskjed er ikke kjekt, men saa skal ikke alt vaere kjekt heller. Aashild har lovet at hun ikke skal glemme kollegaene paa klinikken i Tiwinza. Tror at loefte skal bli holdt. Alle de herlige menneskene baade nasjonale og norske har faatt en spesiell plass i hjertet, og vil ikke bli glemt. Selv om de i Norge helt sikkert ikke gidder aa hoere paa oss om Ecuador og alt vi har opplevd i mer enn 5 minutt. Maa dere bare vite at vi ikke vil lukke munnen for det om. Vi kommer til aa ha ett brennende hjerte for Ecuador og misjons alliansens arbeid. Etter tre maaneder har vi fatt sett og kjenne paa kroppen den urettferdigheten som er her i Ecuador og som vi vet finnes andre steder i verden.

Kristin med klassen sin.

Gjengen i Tiwinza - herlig gjeng!

2008-11-21T09:21:00.000-08:00

Det nærmer seg siste dagene med stormskritt. Fire dager igjen så drar vi fra Ecuador! Vi prøver å tenke minst mulig på det, og bare nyte siste dagene. Mye kommer vi til å savne, og noe kommer vi vel helt ærlig ikke til å savne...tenkte vi ville dele litt av dette med dere...

IKKE SAVNE:

- Rare lukter! Vi nevner:
Hundekjeks lukt som kommer snikende hver dag fra fabrikken like ved
Kloakklukt på badet
- Flekkete klær (vaskemaskinene her vaske veldig hardt, men av ukjent grunn går ikke flekkene av og det kommer nye mistenkelige flekker på klærne)
- Hvitt brød!
- Slibrige kommentarer og hvisling som om vi er kjæledegger
- Tempoet: manana, manana..
- Bussturer på humpete veier med tett luft og høytaleanlegget på høyeste volum.

Gjerne visning av groteske kinesiske actionfilmer hele natten som i tillegg er dubbet..

- Eksos og tung luft

SAVNE:

- Mennesknene: de vi har jobber sammen med, pasientene, babyene, barna på Centro Creer, utsendingene og vennene våre på casa
- Åpenheten, smilene og vennlighten vi har blitt møtt med.
- Caza Alliansa
- Frutabar!
- Frukten: særlig ananasen og babybananer på fruktmaredet!!
- palmene, mangotreet og bassenget på casa
- Været (!?)
- Hushjelpen vår Anna Maria

Gleder oss til hjemme:

- grovtbrød med brunost og melk (klisje, men sant!)
- trening i frisk luft!
- kjøre bil
- dere!
-JUL!

En uke igjen....

2008-11-18T10:38:00.000-08:00

Mandagskveld hos Jorge.

Klemmer, sang og Gud var temaene da vi besøkte helten Jorge. Ja, vi har nok en gang vært så heldige å få besøke en av de lokale som arbeider i Misjonsalliansen. Denne gangen en av veteranene når det gjelder arbeidet blant de fattige her i Guayaquil. Familien på fire bor i bydelen Duran, ca en halv times kjøretur fra oss.

Jorge fortalte oss om de ti årene han har jobbet med ulike prosjekter. Alt fra kirke til fotball. Hans "enkle" filosofi er kanskje egentlig ikke banebrytende, men det er banebrytende å gjennomføre den.... Filosofien er: Han møter ALLE med en klem...alle inkluderer gutten med pistol, gutten som truet med kniv, unge, gamle, hundrevis av unger som han treffer daglig på fotballbanen..og fler til.

Han har opplevd at Gud velsigner han, også de fire gangene han har hatt en pistol mot hodet... Det er ganske tøft å fortsette å jobbe like iherdig for ALLE også etter slike episoder ? Han er en som oppsøker de "farlige guttene", også etter mørket har falt på og alle andre har gått hjem.

Åshild og Mari hadde siste dagen på klinikken i dag! Resten av uka skal vi jobbe i hiv/aids prosjektet. For tiden pågår det en vaksinasjonskampanje på klinikken vår som innebærer "dør til dør aksjon" og åpen klinikk. Vaksinene er influensa og pneumokokkvaksiner, samt de "vanlige". Har vært spennende og annerledes dager! Bilder kommer.

Det ble litt vemodig på slutten av dagen. Anna Maria, legen vår, begynte faktisk å gråte over at hun nå "mister" sine to sykepleiere. Det er mye å gjøre på denne lille "sentro de salud" klinikken, og det er vanskelig å få tak i kyndig helsepersonell. Så hadde det kanskje betydning at vi kom. Det har vært dager da vi har vært ganske fortvilte over sinte medarbeidere og et vanskelig system, men alt dette er vel en del av pakken? To måneder vi ikke ville vært foruten! Vi gleder oss likevel til snart å jobbe i norsk helsevesen..... der vi ikke går tom for utstyr og der folk slipper å kjøpe nål og tråd selv når de skal syes....

Venteværelse

Gloria!!

2008-11-17T19:24:00.000-08:00

Nuestra amiga del alma!

Det er med blandet følelse vi dag har sendt vår gode vennine Gloria til Norge. For det første er vi veldig glad for at hun endelig har fått oppholdstilatelse i Norge og at hun skal få møte mannen sin igjen etter 6 måneder med venting. Samtidig har hun vært en god støtte og venn for oss andre voluntørene. Siden hun har bodd og er oppvokst i Guayaquil har hun hjulpet oss med alt fra oppladning av mobiler til å bli kjent med byen. Og ikke minst har hun holdt ut med gebrokken gringo-spansk!!

Lørdag samlet hun familie og venner til avskjedsfest på Casa. Latter og tårer, vafler og empanadas...En flott feiring! Kvelden ble avsluttet med at alle gjestene, noen frivillig og andre ufrivillig, ble kastet i bassenget av vår kjære argentinske supermodell Nauhelito.

Før avreise mandag morgen samlet alle seg til avskjeds/adventsfrokost seg i blokk C. Grovt brød med brunost, julemusikk og levende lys forberedte henne på litt av det som venter henne i Norge.

Norge, ta henne godt imot!

Reisenytt og jobbnytt!

2008-11-14T07:39:00.000-08:00

Etter nok en arbeidsuke dro jentene igjen paa helge tur. Denne gangen til en liten by langt soer i Ecuador: Vilcabamba. Byen er kjent for aa vaere en rolig, sunn, naturskjoenn plass der innbyggerne blir godt over 100 aar =)

Ved ankomst ble vi nesten litt maalloese over hvor stille det var, vi er tross alt vant til braak HELE doegnet i Guayaquil. Men etter kort tid storkoste vi oss, vi maatte bare senke skuldrene litt og bli minnet paa at stillhet er en god ting.
Saa hva gjorde vi i stillheten? Leste masse, laa i hengekoyer, badet, spiste god mat. Dessuten var vi paa ridetur to dager paa raad i fantastiske omgivelser. Foerste dagen var vi ute i to timer og ble "fortrolige" med hestene. Vi har litt ulik erfaring med dette: alt fra elsk til hat-forhold.. Soendag dro vi paa en seks timers ridetur i ulent fjellterreng. Turen innebaar ogsaa gaa tur i regnskogen, bading i fossefall og en herlig lunsj. Vi hadde med oss en ekte cowboy til guide, saa vi var fornoeyde. Han mente faktisk (!) vi var veldig flinke, bare se bilder og bli mektig imponert :)

Jobb:

Vi sykepleierene har den siste tida jobbet med et hiv/aids prosjekt. Dette er en informasjon og teste kampanje satt i gang av Misjonsalliansen. Vi har faatt jobbe med noen helt fantastiske mennesker blant annet enn lokal helt av en lege (sirkusklovn og lege om hverandre) og en bioingenioer med godt humoer. En av prestene - som ogsaa er lege- i misjonsalliansen er og med og hjelper til. Han sprer glede der han sitter med gitaren og slaar av en prat og en trall med alle som maatte oenske. Det er en veldig humoerfylt gjeng, som ogsaa har evner og kunnskaper til aa snakke om temaet hiv/aids med omsorg og respekt. Dette er bra!
Etter foerste dagen fikk vi hoere at det kom saa mange og testet seg fordi det gikk rykter om at norske jenter var der, og at alle som testet seg fikk godteri ;) Jaja, alt som bidrar!!

Her i Ecuador er man glad i å feire og Centro Creer er ikke et unntak. For et par uker siden var det en egen merkedag for "el oscudo" (bildet som er på flagget, selve flagget markeres en annen dag!!?!!). I forkant av dette laget barna plakater som de pyntet skolegården med og alle fikk premier for god innsats. Glede og humor fyller dagene. En viktig del av metoden på Centro Creer samarbeid med barnas hjem. For at barna skal få mest mulig utbytte av undervisningen er det viktig å engasjere foreldrene. Ved å gi avslag i skoleavgiften til foreldre som deltar i undervisningen oppmuntrer man til engasjement. Foreldrene trenger å bli bevisstgjort på hvilke evner og ressurser barna faktisk har. Positiv feedback er grunnleggende i pedagogikken på senteret, og setningen "recuerda, tu puedes!" (husk, du kan!) brukes flittig både i møte med barn, foreldre og lærere seg i mellom.

Banos

2008-11-05T18:56:00.001-08:00

Hei godt folk!

Foerst og fremst! er det noen som vil gi oss en mac-ledning? vi soerger alle over at Kristin sin data naa ikke fungerer, og vi maa sloss med resten av gjengen om de to stasjonere maskinene paa Casa...

Uansett.. her kommer endelig oppdatering fra vår langhelg til Banos, ferieparadiset for sporty jenter ! Vi dro 8 jenter torsdag kveld til denne lille sjarmerende byen som ligger 2000 meter over havet. Med fjell og regnskog har Banos utallige muligheter naar det gjelder aktiviteter. Vi bodde på et veldig koselig hostal, der vi fyrte i peisen om kvelden, spiste melkesjokolade og leste boeker. Skikkelig hyttestemning.
Loerdag var vi på rafting! Det ble en stor suksess. Alle 8 havnet i elven - noen mer frivillig enn andre :) Vannet var ikke saa rent som paa Sjoa i Noreg (les: brunt vann) men vi er ikke saa pripne lenger ;) Det hoerer med til historien at turlederen oensket aa ta bilder, Aashild tilboed sitt vanntette kamera. Det hun ikke viste var at han skulle kjoere en elvekajakk og elsket aa turne i vannet. Med kamera. Under og mirakler: det overlevde =)

Soendag dro Åshild V, Anita og Anne ut paa landeveien på sykkeltur. Ingenting å si på utstyret. Til og med sykkelhjelmene var på plass. Funksjonsnivået på hjelmene kan diskuteres... Aashild brukte sin som pannebaand...
Mari, Kristin, Anne liv og Jofrid våget seg ut paa en tre timers tur med firhjuling opp i fjellet for aa blant annet se en vulkan. Vulkanen var dessverre dekket av skyer, men turen ble uforglemmelig likevel. Mandag reiste Åshildene for å rappellere i fossefall. En kanon opplevelse, tross regnvær og kulde. Vi andre tenkte at vi skulle bade i varme kilder. Der var det stappfullt, saa vi dro i stedet paa en dansk kafe og diskuterte brunost med innehaveren ;)

Tilbake til arbeidslivet. Åshild J - i bambusklinikken - har vasket og kostet på helsestasjonen. Litt latterlig å koste sandgulv og vaske plaststolene, antagelig er de like skitne igjen :) Ellers har det blitt ett par husbesøk. Utrolig at det kan bo 11 personer i ett lite bambushus. I morgen begynner hun med vaksinering på klinikken.

Åshild V og Mari trives fremdeles på helsestasjonen. Uka har gaatt med til vaksinering og informasjonskampanje om denguefeber paa landsbygda.

Kristin prøver å lære seg nye sanger som hun kan lære barna på centro creer. Hun er en musikkterapeut med futt i kan man si. Ingenting å si på innsatsen der i gården.

I morgen kveld reiser vi til Vilcabamba. Dette skal være at paradis for avslapping, med massasje, hesteridning og fjellturer. Gleder oss stort :)

Rappelering i foss. 45meter..

Sneisne sneller!

Hu hei hvor det går;)

Åshild på sykkeltur!

Norsk melkesjokolade og fyr i peisen.

Kan man ha det bedre???

Dansk kafé med grovbrød! Herlig!

Så skjedde det.......

2008-10-29T07:27:00.000-07:00

Jada, vi har blitt advart og forklart at her bør en daglig spørre om det er jobb som normalt dagen etter. Dette for å unngå å stå foran en låst port.

Vi har kanskje ikke fulgt opp denne advarselen helt, og i dag stod vi der. Vi var superklare for ny innsats på klinikken. Men på klinikken var bare den blide vaktmesteren Jose og ingen pasienter eller personale.

Så nå sitter vi her. Vi er Åshild og Mari. Så i stedefor jobb, blir det blogoppdatering fra uka som har vært.

Forrige helg delte gjengen seg i to. Kristin og Mari dro på det som skulle vise seg og være videokonferanse med kjente og mindre kjente pastorer. Det hele foregikk over to dager i en stor kirke her i byen. Viste seg å bli en flott helg, med lovsang, taler og godt felleskap. Godt å være på møter! Kjenner et stort behov for det, mye å fordøye av inntrykk.. Ellers brukte vi helgen til å gå på kino og tilbringe noen timer på frelsesarmeen. En artig opplevelse, med singback, trommer og en tonalitet uten om det vanlige.

Åshild x 2 dro til Riobamba med to andre voluntører. Helgen ble brukt til blant annet å sykle ned deler av et av Ecuadors høyeste fjell. Vær og vind: alt fra snø, sludd og regn til sol og blå himmel. Forfriskende opplevelse, om enn noe høydesyke =).

Søndag dro de på en kjent togtur med Ecuadors eneste tog. Saktegående og lett avsporende. Passasjerene satt på taket, en opplevelse uten om det vanlige! Å bli tatt bilde av for et japansk magasin (!) er også en opplevelse i seg selv .....

En flott helg for alle fire!

Jobbnytt!

Åshild J har begynt på en annen klinikk da flere trenger hjelp. Klinikken er i bambus. Hovedfokus er tannpleie, vaksinering og forebygging. Forebyggingen går ut på at personalet går rundt og banker på dører for å kartlegge hjemmeforholdene. Alt fra søppeloppbevaring til vold og seksuelt misbruk. Tøft å komme innpå livene på den måten!.

Mari og Åshild V trives fortsatt på klinikken. Ingen vonde følelser på tross av dagens opplevelse ;) Vi er fortsatt vaksinerende sykepleiere på heltid og veiende på deltid. Masse inntrykk!

Kristin er blitt ansatt som musikkterapeut. Dette har de ikke hatt på skolen før (Ikke i den grad i allefall). Hun synger tilstadighet på spanske barnesanger. Gled dere=) Vi er sikker på hun gleder mange barnehjerter!!

Frelsesarmeen =)

Søndagskolebarn

Chicas fuertas! 4600 meter over havet

Lunsj i bilen på toppen av fjellet

Tatt på togturen.

Tett paa livet i Guayaquil

2008-10-22T18:33:00.000-07:00

Det er intenst aa vaere her. Vi jobber fire timer daglig, likevel, naar vi kommer hjem kjennes det ut som en trippelvakt er over. Hvorfor?
Virkeligheten er: raa, enkel, brutal. Intens.
Barnehjemmet som vi etterhvert har begynt aa jobbe paa, i tillegg til jobben paa klinikk og Creer senteret, har knust hjertene vaare. Smaa babyer som ifoelge personalet ikke skal holdes og troestes for dette skjemmer barna bort. Understimulerte til det punkt at de ikke kan loefte hodet. Andre har ikke kraft til aa holde en hand. Naar de loeftes opp knuger de seg inntil. Det er ni smaa babyer med sterke behov og toppen to paa jobb. Om kveldene og i helgene er det en. Alt som skal gjoeres, blir gjort med samlebaandsfunksjon mate, sove, mate, sove, skift, sove. For de litt stoerre barna er det sjelden lek. Naa skal vi ha to uker fri fra jobben her. I foelge personalet paa grunn av oppussing. Spesielt? Det synes vi og. Hva med barna?

Klinikken er og langt fra idyll. Ettersom tiden gaar ser vi stadig mer og mer av elendigheten og hva som skuler seg bak smil og fasade. Vi ser svikt i system, rutiner, smittevern og oppfoelging. Og vi har ikke autoritet til aa endre. Det er mildt sagt frustrerende aa jobbe slik.
Hele tiden er klinikken full av folk. Ofte er flere pasienter inne hos legen samtidig. Taushetsplikt? Dette begrepet finnes ikke. Sykdommer som er tabubelagte legges det ut om saa alle kan hoere.

Her har vi sett og forstatt at det er viktig aa se fin ut, selv om huset er laget av bambus og livet kanskje egentlig ikke er saa lett aa leve. Fine klaer kan lure folk til aa tro at alt er bra..
Men hva med
-Alle de underaernaerte babyene?
-Jenta paa fire aar som doer av leukemi fordi ingen kan betale for behandlinger?
- Den gamle mannen med langtkommen tuberkulose, saar, utslitt ansikt, og ingen mulighet for aa klare seg selv. Og ingen form for system til aa hjelpe.

Det er mye noed og fattigdom her. Mange klarer seg, jobber og faar det til aa gaa rundt. Andre ikke.
Livet i nord i Guayaquil kan vaere raatt, brutalt, intenst. Men det er ogsaa mye vakkert.
Vi er tett paa livet, rett og slett.

Glimt

2008-10-19T16:48:00.000-07:00

Glimt fra arbeidshverdagen vaar:

QUITO

2008-10-12T17:51:00.000-07:00

Vi har vaert i Ecuadors hovedstad!! Kom hit fredag morgen etter en kald natt paa bussen. Det var helt grufult, men bussen var fin! Fredag gikk med til aa bli kjent med byen (vi ble ikke kjent, den er stor) Vi var fremme tidlig og hadde god tid. Foerste vi gjorde var aa kapre en taxi for aa se en statue av en engel. . . Engelen ble en dyr affaere... taxi sjafoeren klarte aa faa disse troette jentene til aa betale langt mer enn de hadde behoevd. Vi tror kanskje vi har skapt historie!!

Frokosten til backpackerne var chips i rundkjoering - ekte russestil... Etter dette naeringsrike maaltid var det tid for EKVATOR. Paa ekvator linjen kan man utfoere mange eksperimenter mtp tyngdekraft og slikt. Saa vi har blant annet balansert egg paa spiker - og fatt diplom for dette. Til opplysning er vi altsaa autoriserte eggbalanserere. Vi vet ikke helt hva vi skal bruke dette til =) Ekvator var en opplevelse. Anbefales.

Fredag kveld etter ELLEVE timer paa buss kom Kristin, frisk og rask. Vi ble veldig glad for det! Gjengen var altsaa komplett og eventyret fortsatte...

Loerdag. Mari 24 aar. En herlig dag som vi blant annet tilbragte paa Otavallo. Senere var det middag og herlig dessert. Gave ble det ogsaa og Mari hadde det flott ;)

Soendag. Vi har vaert paa ett fjell 4100 meter over havet. Vi har gaatt og kjent paa hoeyden, ridd paa hest, tatt bilder med lamaer (obligatorisk) og nytt aa vaere i friluft.

Mer kommer senere! No fer vi heim;)

På ecuator!

Chicsa 4100 moh

Lamaer er SPENNENDE dyr!

Cowgirl!!

Viva la SAnta!!!

2008-10-11T19:43:00.000-07:00

I dag har vi feiret aarhundrets begivenhet; Vaar kjaere Maris 24 aars dag!!
En herlig dag hvor vi har sett soer-amerikas stoerste marked: Ortavallo, spist god mat og ikke minst dessert:) samt ruslet rundt i ecuadors hovedstad! feiringen fortsetter i kveld, og vi lover dere hjemme aa behandle henne som en prinsesse!!

(meldingen kommer dessverre ikke ut foer det er ny dag i Norge, men naar stroemmen gaar akkurat i det vi skal publisere nytt innlegg er det ikke saa mye en kan gjoere med det!)

En liten oppfordring: Vi liker fremdeles oppmerkosmhet fra dere hjemme=) OPpdatering fra Çuito kommer, men vi legger ikke ut bilder uten kommentarer;) tihi...

Frigjoeringsdag!!

2008-10-09T16:48:00.000-07:00

9 Oktober, altsaa i dag, er frigjoeringsdagen til Ecuador. Denne dagen feires stort i Guayaquil, da det var nettopp her det store skjedde. Det som er litt festlig her i Ecuador er at hoeyere makter har bestemt at frigjoeringsdagen er forskjoevet til i morgen. Da faar man jo en lang helg. Er det ikke ett bra paafunn... Tenk om 17. mai ble flyttet slik at man alltid feirer frigjoeringsdagen enten en fredag eller en mandag. "Viva Guayaquil !!!"
Vi har bestemt oss for aa benytte denne fridagen, saa i kveld setter vi(dvs aashild x 2 og mari) oss paa bussen til Ecuadors hovedstad, Quito. Ser fram til aa komme oss litt ut. I allefall jeg(aashild j) som har vaert her litt mye i det siste pga litt ymse sykdom. Denne helgen er det Kristin som blir hjemme, haaper hun kommer aa underholder oss i loepet av helgen. Vi krysser fingrene for at Kristin blir frisk og rask i en fei.

En liten oppdatering fra denne uken paa klinikken. Mari har holdt seg hjemme paa grunn av en heller kjedelig forkjoelelse. Aashildene derimot har vaert paa klinikken denne uken. Tirsdag var de igjen super klare for aa vaksinere en haug av elever paa skoler, men den gang ei. Denne uken var det veiing og maaling av hoeyde som sto paa plakaten. Det er noe de gjoer 1 gang i aaret paa skolene. Etter aa ha maalt vekt og hoeyde x ca 400 barn i alderen 3 til 11 aar var vi blitt ganske saa drevne. Alle elevene paa skolen fikk med seg en resept paa 2 typer antibiotika (bla metronidazol...) og vitaminer (husker ikke hvilken type). Dette for aa "forebygge" mot parasitter. Aashild V og jeg er ikke helt sikre paa hvor forebyggende det er at det brukes mye antibiotika... Vaar kjaere lege paa klinikken er i allefall sikker. Det er ingen som har forstaaelse med hvorfor vi (nordmenn) ikke tar antibiotika eller kontakter lege med en gang man blir syk eller faar litt vondt i halsen o.l... Jeg (Aashild J) har vaert hos lege denne uken og i tillegg tatt blodproever. Jeg sier bare "lenge leve helsevesenet i Norge".

Kristin holder stand som profesora. Naar ikke spraaket er HELT paa plass er det ikke alltid like lett aa faa ro og orden i rekkene. Da er det godt med en kreativ foerskolelaerer fra Noreg som kan musikkterapi, sanger, dukketeater og mange andre kunster. Hun trives godt og opplever at arbeidet gir mening. Hjemme har unger med spesielle behov en-til-en laering. Her er det aatte elever paa en laerer.. ... de trenger ressurser.

Buen fin de semana!!

Hablamos :)

NORSK HØST!

2008-10-06T14:45:00.000-07:00

Vi har vært i Cuenca! For de som nå lurer på hva Cuenca er: følg med. Dette er en vakker by 2300 meter over havet (sånn cirkus). For å komme hit må du kjøre en tre timers tid på humpete sjarmerende (?) veier gjennom nydelig natur. Blant annet en stor nasjonalpark.

Cuenca var akkurat det jentene trengte. Vår kjære Åshild J er en bereist kvinne, og hadde vært i byen før, så hun ble hjemme og holdt fortet oppe.

Hva har vi gjort? Bodd på et kjempe sjarmerende backpacker sted - riktignok med mus inne i veggen (Mari hadde bare ett hysterisk anfall over dette). Sengene var ikke helt som på Casa. Køyesenga knirket bare en bladde en side i en bok. Tragisk. Når vi leser hva vi har skrevet høres det ikke så sjarmerende ut.. men d var det =)

Vi har sett flotte katedraler, vært i bryllup, marked, sjarmerende gater, hattemakeri, indianermarked, ISBAR. Vi har danset salsa og merengue på restaurant (ja!) og vi har spist fryktelig mye mat.

Godt dere ikke så oss på frokosten søndag. Tror vi spiste tre frokoster i ett. Saken var at vi fikk grovt hjemmebakt brød. Etter en måned med substitutt brød ble vi meget begestret kan du si. Sulten meldte seg ikke igjen før kl ni på kvelden.

Noe av det mest fantastiske med turen var fjelluften. Akkurat som norsk høst! Nesten iallefall.

Til Eirik. Vi så dessverre ingen hvaler.

På jobb går det fortsatt bra. Vi føler oss stadig mer til nytte. De vi jobber med gir oss denne følelsen gjennom blant annet økende omsorg for oss. I begynnelsen var de mer reservert, nå er vi invitert både hit og dit, og det mangler ikke på klemmer. De har i tillegg speedet opp tempoet på jobb, og arbeidstiden deres er vel sånn ca halvert. Vi ser stadig mer til elendigheten som gjemmer seg bak fasaden. Det er mange tuberkulose pasienter, som grunnet manglende behandling er kommet langt i sykdomsforløpet. Åpne sår, slitte kropper, triste øyne.

Det var litt av hva vi har sett og opplevd siste uka. Kontraster kan man trygt si. I morgen skal vi forsøke å få tatt litt bilder fra klinikken.

Bilder fra turen:

Turistas.....

Kristin prøver panama

hatt (caps) =)

Prinsesser på vift!

det lokale markedet..

spiste ikke her...

Grovbrød!!!!

"salsa" =)

Arbeid=)

2008-10-01T19:11:00.000-07:00

Kickoff for oss tre sjukepleiere var mandag. Kl 7 dro vi avgaarde i roede misjonsalliansen t -shorter. Vi dro riktingnok feil vei, men til slutt kom vi frem. ( Trenger vel ikke nevne at det var med taxi ikke den planlagte bussen). Vi jobber paa en klinikk i mur, i slummen i nord. Vi har blitt fordelt paa tre kontorer. De to foerste arbeidsdagene foregikk slik: Mari satte vaksiner, Aashild ble en dreven reseptskriver, mens Aashild J tok imot nye pasienter. Kjekt aa komme i gang, selv om systemet forundrer oss litt =)
Onsdag var en kjekk dag! vi har vaksinert 250 (!) barn. Opplevde at det var behov for oss, baade til aa sette sproeyter, og ikke minst gi omsorg.

Kristin begynte tirsdag. Hun dro ikke feil vei. Hun er paa sin plass som profesora. Godt hun har leart seg dukketeater kunsten, for det hjalp ikke vaere streng for aa faa roen. Hun trives veldig godt. Hun vil helst skrive mer om dette en annen dag, for naa er hun veldig sulten og uintressert. Vi hoerer sikkert mer fra den kanten.... =)

I helgen var vi forresten i huset til vaar nye venninne Aracely. Spennende. Vi laerte aa lage chifles (frityrstekt banan) som vi - tro det eller ei - syntes er kjempe godt. Hun tok oss med til kirka si, og vi fikk moete barna hun jobber med.

Mange nye inntrykk den siste tida!
Takk for alle kommentarer paa bloggen. Vi liker oppmerksomheten=)

Og til sist. Vinnerkommentaren av alle talefeilene saa langt:
Kristin i parfymeri: Kan jeg faa hoere paa denne parfymen, vaer saa snill?
Det kunne hun

"BALLENAS"

2008-09-24T09:32:00.000-07:00

Paa tide med en liten oppdatering... Vi har vaert uten internett de siste dagene. Noe som har gaatt de fleste nordmenn paa nervene... Mañana, mañana.Jaja, nok om det. Naa er vi paa nett igjen :)

Paa fredag reiste vi en gjeng til Montañita. Surfeparadiset! Fredag var planen aa gaa paa reagge-konsert for aa hoere paa ett kjent og populaert reagge band. Foer hovedbandet skulle opptre var det tre andre reagge band som underholdt oss. Naar klokken naermert seg kl 01.30 paa natten, kom det fram at bandet ikke hadde faatt pengenede skulle ha. Dermed ingen konsert. Typisk ecuadorianere!!!

Loerdag morgen kl 08 var vi klare for helgens store hoeydepunkt: Hvalsafari!!!

Vi drog avgaarde til Puerto Lopez, ca 1 times kjoering paa en humpete vei.Saa sent i september er det ingen garanti for at man faar se hvalene. Det foerste hoeydepunktet var delfiner... Ikke bare en nise eller delfin. Det var ekstremt mange. Ett utrolig syn for ivrige nordmenn... Som guiden sa:" vi er ikke kommet for aa se delfiner".

Turen gikk videre paa leit etter hvalene. Tida gikk uten et eneste glimt av hval og safarien begynte etterhvert aa minne enkelte av oss om bever-loes bever-safari fra barndommen. Men etter en og en halv eller to timer dukket det endelig opp noen hvaler. Noen av oss hadde da gitt opp haapet om aa faa se hvaler. De lange timene paa baaten ble plutselig glemt, da disse fantastiske og store dyrene dukket opp. Aa, vi ble fasinert av synet! Gaar ikke an aa forklare,maa bare oppleves.

Det var en vaat kort helg og vi valgte aa reise "hjem" til casa etter vi hadde vaert paa hvalsafari.

Denne uken har vi siste innspurt med spansk-undervisning foer vi begynner aa jobbe til uka. Sykepleierne har besoekt klinikken de skal jobbe paa i dag.Naa er vi klar for aa ta fatt paa arbeidet :)

Fotballkamp

2008-09-17T19:44:00.000-07:00

Søndag var vi på fotballkamp. Guayaquils 2 fotballag: Emelec og Barcelona. Disse lagene er like gode venner som Vålerenga og Lyn. I korte trekk kan man si at det var høyt støynivå, mye øl, mye filming(av fotballspillerne) og altfor mange ineffektive politifolk... Skulle gjerne hatt like mange politifolk i Norge, da hadde det ikke vært plass til publikum på kampene. I tillegg fikk vi faktisk en egen sivilkledd vakt som passet på oss hele tiden!

I morgen skal vi på Misjons alliansen og presentere oss for dem som jobber på kontoret der.

Nå venter sengen med maur i!!

Hablamos :)

FRIDAG!!

2008-09-13T18:54:00.000-07:00

I gaar ble Aashild feiret med brask og bram paa ekte ecuadoriansk vis... Sang i Ecuador er en egen greie. Her synger de hoeyt og har tatt uttrykket "syng med den stemmen du har" bokstavlig. I tillegg blir det mye kyssing for en nordmann... Dagen startet med kaffi, MELKESJOKOLADE, gaver paa sengen og ett lys som spilte Compleaños feliz. Etter en liten treningsoekt, var det brunsh paa casa. Bursdag er ingen unnskyldning for fri fra spansktimer, men naar de var unna gjort var det tid for restaurant. En herlig dag. Aashild gikk litt forsiktig i gangene pga en litt ukomfortabel tradisjon de har her paa casa. Det er nemlig saann at den som har bursdag blir kastet i bassenget. Aashild ble intet unntak og rundt midtnatt ble det bading i finstasen. Etter fulgt av 3- 4 andre voluntoerer.

Etter en vellykket feiring av Aashild i gaar, har vi hatt en avslappene dag paa stranden i dag. Herlig!! Naa koser vi oss med pizza og film. Det er helg.

Chao!!

HURRA FOR ÅSHILD

2008-09-11T20:05:00.000-07:00

12 september for 24 år siden ble Åshild Vae født!!

Visste dere at hun var mørk da hun ble født? Nå er hun lys og like fager som den gang.

I dag er det stor feiring i på Casa Allianza i Guayaquil!! HURRA HURRA HURRA HURRA

For dere som ikke er så heldige at dere kan feire sammen med oss kan vi glede dere med et flott bilde av Åshild ved siden av ballonger på den store ballongfesten (se innlegg under)

Cumpleanos feliz

fra oss tre andre!

En travel uke

2008-09-11T19:21:00.000-07:00

det har det vært! Mandag har vi allerede skrevet om. Tirsdag var vi i slummen i nord, der vi så på ulike prosjekter, blant annet besøkte vi sentret Creer, der Kristin skal jobbe. Ufattelig nydelige barn med ulike funksjonshemninger. En skole, der Kristin skal få utfolde sine førskoleevner!

Vi kjørte forbi en bambushelsestasjon, og der skal en av vi sykepleierene jobbe. Det så rimelig kummerlig ut, men ettersom vi har forstått jobber de ansatte mye ute i felten.

Ellers var vi på ballong fest i en kirke! Sært, men artig. Vi besøkte og flere skoler.

Vi har og hatt en voluntør dag sammen med misjonærene. Samtaler, utveksling av tanker om forventninger og mål, rådgiving, god mat og mye latter. En fantastisk dag. Fantastiske folk.

Sjekk oss ut på www.lamitad.no ... herlig...

Ellers: spansken tar stadig nye former. Vi blir stadig bedre! Men noen misforståelser er ikke til å se bort i fra... Åshild V har i dag informert læreren sin om at hun dusjer en gang i måneden.

Ellers sier vi jo mye rart....

Vi har det veldig bra sammen! Vi fire som dro i lag, camper på samme rom. Og vi er velsignet med en aircondition. Åshild velger å si forbannet. Hun ligger rett i blesten, og i natt drømte hun at hun snakket spansk på nordpolen. Da morgenen kom så vi ikke Åshild for alt ulltøyet hun var pakket inn i. På tide å skru ned på kulden??

herlige unger på Creer senteret! her øves

det på marsj.

helsearbeidere ute i felten... på

fotballbanen

D-Miro

2008-09-08T20:55:00.000-07:00

I dag kom vi skikkelig ut av bobla vi har vaert i.

Vi har besoekt slummen.

I dag har vi, alle voluntoerene, faatt innfoering i et av prosjektene til Misjonsalliansen. Mikrokreditt. I korthet gaar dette ut paa at de fattigste av de fattige skal faa lik mulighet til hus, skole, medisiner, arbeid osv som de som er heldigere stilt. Hele prosjektet gaar ut paa at folk faar laan. Fra de soeker til pengene blir utbetalt er en relativt kort prosess dersom de fyller kriteriene. Dette har ekspandert enormt, det er naa 31 000 kunder! Og folk har virkelig kommet seg opp! Saa klart dette har styrket mange, baade selvbilde og oekonomi.

Vi var saa heldige aa faa moete to av disse 31 000. Sterkt.

Murstein blir til. Hardt arbeid!

Oppdatering

2008-09-07T18:48:00.000-07:00

hei dere!!

Naa er det snart natt i Ecuador. Blir tidlig moerkt her. Klokken er ni og Aashild V og Mari har ansvar for oppdateringen. Vi skal gjoere vaart beste!

Siden sist har vi vaert i dyrepark med spansklaererene vaare. Aashild V har faatt i lekse aa skrive en stil om dette paa spansk, og gleder seg stort til det. Akkurat som paa barneskolen!! Kjipt at hun bare kan skrive i presens....

Vi har ogsaa vaert paa indianermarked. Det var kjekt, vi fikk kjoept oss noen obligatoriske bukser og litt annet staesj. Mye fint aa finne!!
Naar det gjelder kultur forstaalsen sliter vi innimellom... En tigger med tydelig utstrakt haand kommer mot oss. Soete Kristin tar henne hoeflig i haanda... en god tanke Kristin, men kanskje ikke helt det tiggeren var ute etter. ..

Idag har vi vaert paa rundttur med Rut, ei norsk jente som bor her nede, og vennene hennes. Vi har blant annet sett Kristus statuen og stygge iguaner, og vi har spist skikkelig Ecuadoriansk mat. Que Rico! Vi har opplevd og gaa paa bowling der vi maatte skrive opp poengsummen selv. .

Vi lever fortsatt litt i en boble. . har ennaa ikke vaert i skikkelig slum. Vi sykepleierene skal forresten sannsynligvis jobbe i en bambushytte... det skal nok bli overgang!

hadet godt folkens, spis brunost for oss!

Iguana e digg!

Rubias!!

Morenas!!

Guapa!!

Aashild ante ikke ved dette

tidspunkt at hun maatte skrive

spanskstil !!

Hola amigos!!!

2008-09-03T19:00:00.000-07:00

Como estas?

Naa har vi vaert her i snart en uke allerede og vi er godt i gang med spansken. I loepet av disse dagene har vi blitt litt kjent med nabolaget og moett mange herlige ecuadorianere. Casa hjelper mange med jobb og vi skjoenner naa at det maa koste aa bo her. Vaar betaling er andres loenn. Det betyr mye for folk aa faa jobb her. Blant annet har vi snakket med ei jente paa vaar alder som kommer fra den fattige delen av byen. Hun har faatt jobb her og har paa den maatten mulighet til aa faa seg en utdannelse og kanskje ett litt annet liv.

Vi har lovet aa legge ut noen bilder, saa her kommer noen glimt.

Lenge leve lufthansa!!

Dette vesenet gikk sammen med
oss igjennom sikkerhetskontrollen...

Dette er ett tidligere bordell Kontrastene er store. Vaare

som misjonsallianen har naboer

kjoept. Her bor vi!

Husmoedrene lager gode pannekaker!!

Lenge leve god studieteknikk...

Vi er blitt husvarme...

Frelsesarmeen er godt representert.

Kan noen sende Mari sin tamburin+eirik.

Vaart kjaere kjaeledyr...

Hasta pronto! Buenos Noches!!

hei og god morron

2008-09-01T07:43:00.000-07:00

En ny dag har startet i storbyen. Fortiden sitter Kristin og Aashild J og svetter og laerer spansk. Mari og Aashild V er ennaa uvitende om hva som venter de. Vi har ikke spansk timer foer kl tre paa dagen. Saann er vi indelt: to og to skal ha timer sammen.
Ingrid har gitt oss tilbakemelding paa at kun registrerte bloggere kunne skrive kommentarer til oss i gaar. Dette er naa fikset, saa da haaper vi paa at mange kjente og kjaere sender oss en hilsen fra det kalde(?) nord.

Flere bilder blir lagt inn i loepet av dagen

hei saa lenge

VI ER FRAMME

2008-08-31T19:22:00.000-07:00

Etter en lang og noe strabasiøs reise fra Oslo til Guayaquil er vi fremme. Vi startet tiiiidlig torsdag morgen. Trøtte, med stoor sekk, og smale øyne dro vi avgårde. Før vi kom til mellomlandingen i Venezuela hadde vi det ganske så bra vi. Lufthansa holder sine løfter om en god flytur. Men så ... siste flytur før Guayaquil gikk fra Caracas i Venezuela. Ugga bugga airlines holder det de lover. Fire pripne norske jenter liker ikke å sitte og vente i timesvis på avgang i et fly der det er minst 40 grader, ingen aircondition og ikke vann. All info på spansk gjorde til at Åshild J begynte å snakke tysk. Javel.

Vi kom frem! trygt og vel.

Nå har vi vært her i fire dager. Vi er nå bokstavelig talt varme i trøya. Hittil har vi bare hatt fri. Vi har suset rundt i byen. Utforsket nærmiljø, taxi-kulturen (tuuut og kjør), vi har møtt en strålende gjeng med andre frivillige samt utsendingene. Vi trives til og med med naboens hane som galer kl 06... Da er vi faktisk allerede våkne, ferdig dusjet, og klar for frokost. Noe har skjedd med døgnrytmen..

I morgen begynner spansken. Vi trenger det! Foreløpig kommer vi oss såvidt frem og tilbake fra bytur =)

Åshild J har allerede fått problemer med estomagen....Men, det ordner seg. Vi har jo to gastro-queens, en infeksjonssøster og en førskolelærer (med vekt på kunstfag)

Mari og Kristin på gardemoen :)