Så skjedde det.......

Jada, vi har blitt advart og forklart at her bør en daglig spørre om det er jobb som normalt dagen etter. Dette for å unngå å stå foran en låst port. 

Vi har kanskje ikke fulgt opp denne advarselen helt, og i dag stod vi der. Vi var superklare for ny innsats på klinikken. Men på klinikken var bare den blide vaktmesteren Jose og ingen pasienter eller personale. 

Så nå sitter vi her. Vi er Åshild og Mari. Så i stedefor jobb, blir det blogoppdatering fra uka som har vært.

Forrige helg delte gjengen seg i to. Kristin og Mari dro på det som skulle vise seg og være videokonferanse med kjente og mindre kjente pastorer. Det hele foregikk over to dager i en stor kirke her i byen. Viste seg å bli en flott helg, med lovsang, taler og godt felleskap. Godt å være på møter! Kjenner et stort behov for det, mye å fordøye av inntrykk.. Ellers brukte vi helgen til å gå på kino og tilbringe noen timer på frelsesarmeen.  En artig opplevelse, med singback,  trommer og en tonalitet uten om det vanlige. 

Åshild x 2 dro til Riobamba med to andre voluntører. Helgen ble brukt til blant annet å sykle ned deler av et av Ecuadors høyeste fjell. Vær og vind: alt fra snø, sludd og regn til sol og blå himmel. Forfriskende opplevelse, om enn noe høydesyke =). 

Søndag dro de på en kjent togtur med Ecuadors eneste tog. Saktegående og lett avsporende. Passasjerene satt på taket, en opplevelse uten om det vanlige! Å bli tatt bilde av for et japansk magasin (!) er også en opplevelse i seg selv ..... 

En flott helg for alle fire! 

Jobbnytt!

Åshild J har begynt på en annen klinikk da flere trenger hjelp. Klinikken  er i bambus. Hovedfokus er tannpleie, vaksinering og forebygging. Forebyggingen går ut på at personalet går rundt og banker på dører for å kartlegge hjemmeforholdene. Alt fra søppeloppbevaring til vold og seksuelt misbruk. Tøft å komme innpå livene på den måten!. 

Mari og Åshild V trives fortsatt på klinikken. Ingen vonde følelser på tross av dagens opplevelse ;) Vi er fortsatt vaksinerende sykepleiere på heltid og veiende på deltid. Masse inntrykk! 

Kristin er blitt ansatt som  musikkterapeut. Dette har de ikke hatt på skolen før (Ikke i den grad i allefall). Hun synger tilstadighet på spanske barnesanger. Gled dere=) Vi er sikker på hun gleder mange barnehjerter!! 

Frelsesarmeen =) 

Søndagskolebarn

Chicas fuertas! 4600 meter over havet

Lunsj i bilen på toppen av fjellet

Tatt på togturen. 

Tett paa livet i Guayaquil

Det er intenst aa vaere her. Vi jobber fire timer daglig, likevel, naar vi kommer hjem kjennes det ut som en trippelvakt er over. Hvorfor?
Virkeligheten er: raa, enkel, brutal. Intens.
Barnehjemmet som vi etterhvert har begynt aa jobbe paa, i tillegg til jobben paa klinikk og Creer senteret, har knust hjertene vaare. Smaa babyer som ifoelge personalet ikke skal holdes og troestes for dette skjemmer barna bort. Understimulerte til det punkt at de ikke kan loefte hodet. Andre har ikke kraft til aa holde en hand. Naar de loeftes opp knuger de seg inntil. Det er ni smaa babyer med sterke behov og toppen to paa jobb. Om kveldene og i helgene er det en. Alt som skal gjoeres, blir gjort med samlebaandsfunksjon mate, sove, mate, sove, skift, sove. For de litt stoerre barna er det sjelden lek. Naa skal vi ha to uker fri fra jobben her. I foelge personalet paa grunn av oppussing. Spesielt? Det synes vi og. Hva med barna?

Klinikken er og langt fra idyll. Ettersom tiden gaar ser vi stadig mer og mer av elendigheten og hva som skuler seg bak smil og fasade. Vi ser svikt i system, rutiner, smittevern og oppfoelging. Og vi har ikke autoritet til aa endre. Det er mildt sagt frustrerende aa jobbe slik.
Hele tiden er klinikken full av folk. Ofte er flere pasienter inne hos legen samtidig. Taushetsplikt? Dette begrepet finnes ikke. Sykdommer som er tabubelagte legges det ut om saa alle kan hoere.

Her har vi sett og forstatt at det er viktig aa se fin ut, selv om huset er laget av bambus og livet kanskje egentlig ikke er saa lett aa leve. Fine klaer kan lure folk til aa tro at alt er bra..
Men hva med
-Alle de underaernaerte babyene?
-Jenta paa fire aar som doer av leukemi fordi ingen kan betale for behandlinger?
- Den gamle mannen med langtkommen tuberkulose, saar, utslitt ansikt, og ingen mulighet for aa klare seg selv. Og ingen form for system til aa hjelpe.


Det er mye noed og fattigdom her. Mange klarer seg, jobber og faar det til aa gaa rundt. Andre ikke.
Livet i nord i Guayaquil kan vaere raatt, brutalt, intenst. Men det er ogsaa mye vakkert.
Vi er tett paa livet, rett og slett.

Glimt

Glimt fra arbeidshverdagen vaar:

QUITO

Vi har vaert i Ecuadors hovedstad!! Kom hit fredag morgen etter en kald natt paa bussen. Det var helt grufult, men bussen var fin! Fredag gikk med til aa bli kjent med byen (vi ble ikke kjent, den er stor) Vi var fremme tidlig og hadde god tid. Foerste vi gjorde var aa kapre en taxi for aa se en statue av en engel. . . Engelen ble en dyr affaere... taxi sjafoeren klarte aa faa disse troette jentene til aa betale langt mer enn de hadde behoevd. Vi tror kanskje vi har skapt historie!!

Frokosten til backpackerne var chips i rundkjoering - ekte russestil... Etter dette naeringsrike maaltid var det tid for EKVATOR. Paa ekvator linjen kan man utfoere mange eksperimenter mtp tyngdekraft og slikt. Saa vi har blant annet balansert egg paa spiker - og fatt diplom for dette. Til opplysning er vi altsaa autoriserte eggbalanserere. Vi vet ikke helt hva vi skal bruke dette til =) Ekvator var en opplevelse. Anbefales.

Fredag kveld etter ELLEVE timer paa buss kom Kristin, frisk og rask. Vi ble veldig glad for det! Gjengen var altsaa komplett og eventyret fortsatte...

Loerdag. Mari 24 aar. En herlig dag som vi blant annet tilbragte paa Otavallo. Senere var det middag og herlig dessert. Gave ble det ogsaa og Mari hadde det flott ;)

Soendag. Vi har vaert paa ett fjell 4100 meter over havet. Vi har gaatt og kjent paa hoeyden, ridd paa hest, tatt bilder med lamaer (obligatorisk) og nytt aa vaere i friluft.

Mer kommer senere! No fer vi heim;)

På ecuator!

Chicsa 4100 moh

Lamaer er SPENNENDE dyr!

Cowgirl!!

Viva la SAnta!!!

I dag har vi feiret aarhundrets begivenhet; Vaar kjaere Maris 24 aars dag!!
En herlig dag hvor vi har sett soer-amerikas stoerste marked: Ortavallo, spist god mat og ikke minst dessert:) samt ruslet rundt i ecuadors hovedstad! feiringen fortsetter i kveld, og vi lover dere hjemme aa behandle henne som en prinsesse!!

(meldingen kommer dessverre ikke ut foer det er ny dag i Norge, men naar stroemmen gaar akkurat i det vi skal publisere nytt innlegg er det ikke saa mye en kan gjoere med det!)

En liten oppfordring: Vi liker fremdeles oppmerkosmhet fra dere hjemme=) OPpdatering fra Çuito kommer, men vi legger ikke ut bilder uten kommentarer;) tihi...

Frigjoeringsdag!!

9 Oktober, altsaa i dag, er frigjoeringsdagen til Ecuador. Denne dagen feires stort i Guayaquil, da det var nettopp her det store skjedde. Det som er litt festlig her i Ecuador er at hoeyere makter har bestemt at frigjoeringsdagen er forskjoevet til i morgen. Da faar man jo en lang helg. Er det ikke ett bra paafunn... Tenk om 17. mai ble flyttet slik at man alltid feirer frigjoeringsdagen enten en fredag eller en mandag. "Viva Guayaquil !!!"
Vi har bestemt oss for aa benytte denne fridagen, saa i kveld setter vi(dvs aashild x 2 og mari) oss paa bussen til Ecuadors hovedstad, Quito. Ser fram til aa komme oss litt ut. I allefall jeg(aashild j) som har vaert her litt mye i det siste pga litt ymse sykdom. Denne helgen er det Kristin som blir hjemme, haaper hun kommer aa underholder oss i loepet av helgen. Vi krysser fingrene for at Kristin blir frisk og rask i en fei.

En liten oppdatering fra denne uken paa klinikken. Mari har holdt seg hjemme paa grunn av en heller kjedelig forkjoelelse. Aashildene derimot har vaert paa klinikken denne uken. Tirsdag var de igjen super klare for aa vaksinere en haug av elever paa skoler, men den gang ei. Denne uken var det veiing og maaling av hoeyde som sto paa plakaten. Det er noe de gjoer 1 gang i aaret paa skolene. Etter aa ha maalt vekt og hoeyde x ca 400 barn i alderen 3 til 11 aar var vi blitt ganske saa drevne. Alle elevene paa skolen fikk med seg en resept paa 2 typer antibiotika (bla metronidazol...) og vitaminer (husker ikke hvilken type). Dette for aa "forebygge" mot parasitter. Aashild V og jeg er ikke helt sikre paa hvor forebyggende det er at det brukes mye antibiotika... Vaar kjaere lege paa klinikken er i allefall sikker. Det er ingen som har forstaaelse med hvorfor vi (nordmenn) ikke tar antibiotika eller kontakter lege med en gang man blir syk eller faar litt vondt i halsen o.l... Jeg (Aashild J) har vaert hos lege denne uken og i tillegg tatt blodproever. Jeg sier bare "lenge leve helsevesenet i Norge".

Kristin holder stand som profesora. Naar ikke spraaket er HELT paa plass er det ikke alltid like lett aa faa ro og orden i rekkene. Da er det godt med en kreativ foerskolelaerer fra Noreg som kan musikkterapi, sanger, dukketeater og mange andre kunster. Hun trives godt og opplever at arbeidet gir mening. Hjemme har unger med spesielle behov en-til-en laering. Her er det aatte elever paa en laerer.. ... de trenger ressurser.

Buen fin de semana!!

Hablamos :)

NORSK HØST!

Vi har vært i Cuenca! For de som nå lurer på hva Cuenca er: følg med. Dette er en vakker by 2300 meter over havet (sånn cirkus). For å komme hit må du kjøre en tre timers tid på humpete sjarmerende (?) veier gjennom nydelig natur. Blant annet en stor nasjonalpark. 

Cuenca var akkurat det jentene trengte. Vår kjære Åshild J er en bereist kvinne, og hadde vært i byen før, så hun ble hjemme og holdt fortet oppe. 

Hva har vi gjort? Bodd på et kjempe sjarmerende backpacker sted - riktignok med mus inne i veggen (Mari hadde bare ett hysterisk anfall over dette). Sengene var ikke helt som på Casa. Køyesenga knirket bare en bladde en side i en bok. Tragisk. Når vi leser hva vi har skrevet høres det ikke så sjarmerende ut.. men d var det =)

Vi har sett flotte katedraler, vært i bryllup, marked, sjarmerende gater, hattemakeri, indianermarked, ISBAR. Vi har danset salsa og merengue på restaurant (ja!) og vi har spist fryktelig mye mat. 

Godt dere ikke så oss på frokosten søndag. Tror vi spiste tre frokoster i ett. Saken var at vi fikk grovt hjemmebakt brød. Etter en måned med substitutt brød ble vi meget begestret kan du si. Sulten meldte seg ikke igjen før kl ni på kvelden. 

Noe av det mest fantastiske med turen var fjelluften. Akkurat som norsk høst! Nesten iallefall. 

Til Eirik. Vi så dessverre ingen hvaler. 

På jobb går det fortsatt bra. Vi føler oss stadig mer til nytte. De vi jobber med gir oss denne følelsen gjennom blant annet økende omsorg for oss. I begynnelsen var de mer reservert, nå er vi invitert både hit og dit, og det mangler ikke på klemmer. De har i tillegg speedet opp tempoet på jobb, og arbeidstiden deres er vel sånn ca halvert. Vi ser stadig mer til elendigheten som gjemmer seg bak fasaden. Det er mange tuberkulose pasienter, som grunnet manglende behandling er kommet langt i sykdomsforløpet. Åpne sår, slitte kropper, triste øyne. 

Det var litt av hva vi har sett og opplevd siste uka.  Kontraster kan man trygt si. I morgen skal vi forsøke å få tatt litt bilder fra klinikken. 

Bilder fra turen:

 

Turistas.....

 

Kristin prøver panama  

hatt (caps) =) 

 

Prinsesser på vift!

det lokale markedet..

spiste ikke her...

Grovbrød!!!!

"salsa" =)

Arbeid=)

Kickoff for oss tre sjukepleiere var mandag. Kl 7 dro vi avgaarde i roede misjonsalliansen t -shorter. Vi dro riktingnok feil vei, men til slutt kom vi frem. ( Trenger vel ikke nevne at det var med taxi ikke den planlagte bussen). Vi jobber paa en klinikk i mur, i slummen i nord. Vi har blitt fordelt paa tre kontorer. De to foerste arbeidsdagene foregikk slik: Mari satte vaksiner, Aashild ble en dreven reseptskriver, mens Aashild J tok imot nye pasienter. Kjekt aa komme i gang, selv om systemet forundrer oss litt =)
Onsdag var en kjekk dag! vi har vaksinert 250 (!) barn. Opplevde at det var behov for oss, baade til aa sette sproeyter, og ikke minst gi omsorg.

Kristin begynte tirsdag. Hun dro ikke feil vei. Hun er paa sin plass som profesora. Godt hun har leart seg dukketeater kunsten, for det hjalp ikke vaere streng for aa faa roen. Hun trives veldig godt. Hun vil helst skrive mer om dette en annen dag, for naa er hun veldig sulten og uintressert. Vi hoerer sikkert mer fra den kanten.... =)

I helgen var vi forresten i huset til vaar nye venninne Aracely. Spennende. Vi laerte aa lage chifles (frityrstekt banan) som vi - tro det eller ei - syntes er kjempe godt. Hun tok oss med til kirka si, og vi fikk moete barna hun jobber med.

Mange nye inntrykk den siste tida!
Takk for alle kommentarer paa bloggen. Vi liker oppmerksomheten=)


Og til sist. Vinnerkommentaren av alle talefeilene saa langt:
Kristin i parfymeri: Kan jeg faa hoere paa denne parfymen, vaer saa snill?
Det kunne hun