Buenos Aires

Vi har nå tilbragt 4 veldige flotte dager i Buenos Aires, Argentinas hovedstad. - En fantastisk by med flott arkitektur, store parker, koselige gater med fine butikker og kafeer og morsomme trær (blå!). Vi har spist sjokoladeis og biff (obligatorisk), sett tango, shoppet litt julegaver og bare slappet av og kost oss. 

Første to dagene sov vi på et backpacker-hostell, Millhouse, som var veldig greit, men som vi torsdag måtte rømme fra da vi hadde vært uten vann i nesten ett døgn. Kloakklukten var da begynt å bli veldig inntrengende.. Siste to dagene har vi bodd på et annet sjarmerende hostell, Telmotango, med sør-amerikas beste senger(!?) Været har vært veldig varierende. Alt fra 40 grader og solskinn til pøsregn og oversvømmelse. Vi har i skrivende stund akkuret kommet hjem fra en heller våt bytur inkludert flere lynnedslag.  Etter mye strev for å få tak i Taxi, kom vi oss på restaurant og deretter "hjem". Denne gangen hjalp det ikke å være gringo og blond. ;)

I morgen skal vi på marked i San Telmo og om kvelden tar vi buss videre til Iguazu, (kjente fossefall). Hvor turen går videre avhenger av hvordan været i Brazil utarter seg. Vi lover å ta forhåndsregler, så alle mammer kan sove godt!

GRACIAS

I dag har vi forlatt Ecuador. De tre månedene er et tilbakelagt kapittel. Mange gode minner og sterke inntrykk (og flekkete klær på grunn av en lite samarbeidsvillig vaske maskin) tar vi med oss. 

Trist var det å si farvel til vennene våre!! 

voluntører, lokale og misjonærer vinket oss av gårde da vi dro fra Casa.  Vi er som dere vet i stressede situasjoner noe fortumla og apatiske. Noen kjørte fra bagasje, andre glemte å si hade. 

Nå har vi samlet oss, og vil si: DERE BLIR IKKE GLEMT. TAKK FOR ET HERLIG OPPHOLD.

Vi må og (nå som vi er litt formelle) få takke gull guttene Fredrik, Nils og Kristian som disket opp med en FANTASTISK lunsj. Pannekaker med krem og sjokolade, nypresset juice, fruk

t og kaffe. Dere er gode husfar emner. 

Vi er forresten på Panama flyplass, nå går flyet om en halvtime så vi får kanskje gå?? 

Farvel, Ecuador!

Ja, saa var dagen kommet. I gaar tok Kristin farvel med alle de herlige ungene og kollegaer paa Centro Creer i nord. Avskjeden var nøye planlagt; 50 barn pluss lærere kom inn i det lille klasserommet. Det var overrekning av kort, selvlagde gaver, sang og dans......tårene trillet hos en rørt førskolelærer med vekt på kunstfag :-)

Aashild J. hadde siste dag paa klinikken i Tiwinza. Det er vemodig aa ta farvel, skulle gjerne vaert her lenger. Uansett ville man maatte ta farvel en dag.
Etter manger boenner om at vi ikke maa glemme de man har jobbet med, og boenner om at vi ikke maa reise fra dem. Noen taarer maate ogsaa bli felt, men det hoerrer med. Avskjed er ikke kjekt, men saa skal ikke alt vaere kjekt heller. Aashild har lovet at hun ikke skal glemme kollegaene paa klinikken i Tiwinza. Tror at loefte skal bli holdt. Alle de herlige menneskene baade nasjonale og norske har faatt en spesiell plass i hjertet, og vil ikke bli glemt. Selv om de i Norge helt sikkert ikke gidder aa hoere paa oss om Ecuador og alt vi har opplevd i mer enn 5 minutt. Maa dere bare vite at vi ikke vil lukke munnen for det om. Vi kommer til aa ha ett brennende hjerte for Ecuador og misjons alliansens arbeid. Etter tre maaneder har vi fatt sett og kjenne paa kroppen den urettferdigheten som er her i Ecuador og som vi vet finnes andre steder i verden.

Kristin med klassen sin.

Gjengen i Tiwinza - herlig gjeng!

Det nærmer seg siste dagene med stormskritt. Fire dager igjen så drar vi fra Ecuador! Vi prøver å tenke minst mulig på det, og bare nyte siste dagene. Mye kommer vi til å savne, og noe kommer vi vel helt ærlig ikke til å savne...tenkte vi ville dele litt av dette med dere...

IKKE SAVNE:

- Rare lukter! Vi nevner:
  Hundekjeks lukt som kommer snikende hver dag fra fabrikken like ved
  Kloakklukt på badet
- Flekkete klær (vaskemaskinene her vaske veldig hardt, men av ukjent grunn går ikke flekkene   av og det kommer nye mistenkelige flekker på klærne)
- Hvitt brød!
- Slibrige kommentarer og hvisling som om vi er kjæledegger
- Tempoet: manana, manana..
- Bussturer på humpete veier med tett luft og høytaleanlegget på høyeste volum. 

  Gjerne visning av groteske kinesiske actionfilmer hele natten som i tillegg er dubbet..

- Eksos og tung luft

SAVNE:

- Mennesknene: de vi har jobber sammen med, pasientene, babyene, barna på Centro Creer,    utsendingene og vennene våre på casa
- Åpenheten, smilene og vennlighten vi har blitt møtt med.
- Caza Alliansa
- Frutabar!
- Frukten: særlig ananasen og babybananer på fruktmaredet!!
- palmene, mangotreet og bassenget på casa
- Været (!?)
- Hushjelpen vår Anna Maria

Gleder oss til hjemme:

- grovtbrød med brunost og melk (klisje, men sant!)
- trening i frisk luft!
- kjøre bil
- dere!
-JUL!

En uke igjen....

Mandagskveld hos Jorge.

Klemmer, sang og Gud var temaene da vi besøkte helten Jorge. Ja, vi har nok en gang vært så heldige å få besøke en av de lokale som arbeider i Misjonsalliansen. Denne gangen en av veteranene når det gjelder arbeidet blant de fattige her i Guayaquil. Familien på fire bor i bydelen Duran, ca en halv times kjøretur fra oss.

Jorge fortalte oss om de ti årene han har jobbet med ulike prosjekter. Alt fra kirke til fotball. Hans "enkle" filosofi er kanskje egentlig ikke banebrytende, men det er banebrytende å gjennomføre den.... Filosofien er: Han møter ALLE med en klem...alle inkluderer gutten med pistol, gutten som truet med kniv, unge, gamle, hundrevis av unger som han treffer daglig på fotballbanen..og fler til.

Han har opplevd at Gud velsigner han, også de fire gangene han har hatt en pistol mot hodet... Det er ganske tøft å fortsette å jobbe like iherdig for ALLE også etter slike episoder ? Han er en som oppsøker de "farlige guttene", også etter mørket har falt på og alle andre har gått hjem.

Åshild og Mari hadde siste dagen på klinikken i dag! Resten av uka skal vi jobbe i hiv/aids prosjektet. For tiden pågår det en vaksinasjonskampanje på klinikken vår som innebærer "dør til dør aksjon" og åpen klinikk. Vaksinene er influensa og pneumokokkvaksiner, samt de "vanlige". Har vært spennende og annerledes dager! Bilder kommer.

Det ble litt vemodig på slutten av dagen. Anna Maria, legen vår, begynte faktisk å gråte over at hun nå "mister" sine to sykepleiere. Det er mye å gjøre på denne lille "sentro de salud" klinikken, og det er vanskelig å få tak i kyndig helsepersonell. Så hadde det kanskje betydning at vi kom. Det har vært dager da vi har vært ganske fortvilte over sinte medarbeidere og et vanskelig system, men alt dette er vel en del av pakken? To måneder vi ikke ville vært foruten! Vi gleder oss likevel til snart å jobbe i norsk helsevesen..... der vi ikke går tom for utstyr og der folk slipper å kjøpe nål og tråd selv når de skal syes....

Venteværelse

Gloria!!

Nuestra amiga del alma! 

Det er med blandet følelse vi dag har sendt vår gode vennine Gloria til Norge. For det første er vi veldig glad for at hun endelig har fått oppholdstilatelse i Norge og at hun skal få møte mannen sin igjen etter 6 måneder med venting.  Samtidig har hun vært en god støtte og venn for oss andre voluntørene. Siden hun har bodd og er oppvokst i Guayaquil har hun hjulpet oss med alt fra oppladning av mobiler til å bli kjent med byen. Og ikke minst har hun holdt ut med gebrokken gringo-spansk!! 

Lørdag samlet hun familie og venner til avskjedsfest på Casa. Latter og tårer, vafler og empanadas...En flott feiring! Kvelden ble avsluttet med at alle gjestene, noen frivillig og andre ufrivillig, ble kastet i bassenget av vår kjære argentinske supermodell Nauhelito.

 

Før avreise mandag morgen samlet alle seg til avskjeds/adventsfrokost seg i blokk C. Grovt brød med brunost, julemusikk og levende lys forberedte henne på litt av det som venter henne i Norge.

Norge, ta henne godt imot!

Reisenytt og jobbnytt!

Etter nok en arbeidsuke dro jentene igjen paa helge tur. Denne gangen til en liten by langt soer i Ecuador: Vilcabamba. Byen er kjent for aa vaere en rolig, sunn, naturskjoenn plass der innbyggerne blir godt over 100 aar =)

Ved ankomst ble vi nesten litt maalloese over hvor stille det var, vi er tross alt vant til braak HELE doegnet i Guayaquil. Men etter kort tid storkoste vi oss, vi maatte bare senke skuldrene litt og bli minnet paa at stillhet er en god ting.
Saa hva gjorde vi i stillheten? Leste masse, laa i hengekoyer, badet, spiste god mat. Dessuten var vi paa ridetur to dager paa raad i fantastiske omgivelser. Foerste dagen var vi ute i to timer og ble "fortrolige" med hestene. Vi har litt ulik erfaring med dette: alt fra elsk til hat-forhold.. Soendag dro vi paa en seks timers ridetur i ulent fjellterreng. Turen innebaar ogsaa gaa tur i regnskogen, bading i fossefall og en herlig lunsj. Vi hadde med oss en ekte cowboy til guide, saa vi var fornoeyde. Han mente faktisk (!) vi var veldig flinke, bare se bilder og bli mektig imponert :)

Jobb:

Vi sykepleierene har den siste tida jobbet med et hiv/aids prosjekt. Dette er en informasjon og teste kampanje satt i gang av Misjonsalliansen. Vi har faatt jobbe med noen helt fantastiske mennesker blant annet enn lokal helt av en lege (sirkusklovn og lege om hverandre) og en bioingenioer med godt humoer. En av prestene - som ogsaa er lege- i misjonsalliansen er og med og hjelper til. Han sprer glede der han sitter med gitaren og slaar av en prat og en trall med alle som maatte oenske. Det er en veldig humoerfylt gjeng, som ogsaa har evner og kunnskaper til aa snakke om temaet hiv/aids med omsorg og respekt. Dette er bra!
Etter foerste dagen fikk vi hoere at det kom saa mange og testet seg fordi det gikk rykter om at norske jenter var der, og at alle som testet seg fikk godteri ;) Jaja, alt som bidrar!!

Her i Ecuador er man glad i å feire og Centro Creer er ikke et unntak. For et par uker siden var det en egen merkedag for  "el oscudo" (bildet som er på flagget, selve flagget markeres en annen dag!!?!!). I forkant av dette laget barna plakater som de pyntet skolegården med og alle fikk premier for god innsats. Glede og humor fyller dagene. En viktig del av metoden på Centro Creer samarbeid med barnas hjem. For at barna skal få mest mulig utbytte av undervisningen er det viktig å engasjere foreldrene.  Ved  å gi avslag i skoleavgiften til foreldre som deltar i undervisningen oppmuntrer man til engasjement. Foreldrene trenger å bli bevisstgjort på hvilke evner og ressurser barna faktisk har. Positiv feedback er grunnleggende i pedagogikken på senteret, og setningen "recuerda, tu puedes!" (husk, du kan!) brukes flittig både i møte med barn, foreldre og lærere seg i mellom. 

Banos

Hei godt folk!

Foerst og fremst! er det noen som vil gi oss en mac-ledning? vi soerger alle over at Kristin sin data naa ikke fungerer, og vi maa sloss med resten av gjengen om de to stasjonere maskinene paa Casa...

Uansett.. her kommer endelig oppdatering fra vår langhelg til Banos, ferieparadiset for sporty jenter ! Vi dro 8 jenter torsdag kveld til denne lille sjarmerende byen som ligger 2000 meter over havet. Med fjell og regnskog har Banos utallige muligheter naar det gjelder aktiviteter. Vi bodde på et veldig koselig hostal, der vi fyrte i peisen om kvelden, spiste melkesjokolade og leste boeker. Skikkelig hyttestemning.
Loerdag var vi på rafting! Det ble en stor suksess. Alle 8 havnet i elven - noen mer frivillig enn andre :) Vannet var ikke saa rent som paa Sjoa i Noreg (les: brunt vann) men vi er ikke saa pripne lenger ;) Det hoerer med til historien at turlederen oensket aa ta bilder, Aashild tilboed sitt vanntette kamera. Det hun ikke viste var at han skulle kjoere en elvekajakk og elsket aa turne i vannet. Med kamera. Under og mirakler: det overlevde =)

Soendag dro Åshild V, Anita og Anne ut paa landeveien på sykkeltur. Ingenting å si på utstyret. Til og med sykkelhjelmene var på plass. Funksjonsnivået på hjelmene kan diskuteres... Aashild brukte sin som pannebaand...
Mari, Kristin, Anne liv og Jofrid våget seg ut paa en tre timers tur med firhjuling opp i fjellet for aa blant annet se en vulkan. Vulkanen var dessverre dekket av skyer, men turen ble uforglemmelig likevel. Mandag reiste Åshildene for å rappellere i fossefall. En kanon opplevelse, tross regnvær og kulde. Vi andre tenkte at vi skulle bade i varme kilder. Der var det stappfullt, saa vi dro i stedet paa en dansk kafe og diskuterte brunost med innehaveren ;)

Tilbake til arbeidslivet. Åshild J - i bambusklinikken - har vasket og kostet på helsestasjonen. Litt latterlig å koste sandgulv og vaske plaststolene, antagelig er de like skitne igjen :) Ellers har det blitt ett par husbesøk. Utrolig at det kan bo 11 personer i ett lite bambushus. I morgen begynner hun med vaksinering på klinikken.

Åshild V og Mari trives fremdeles på helsestasjonen. Uka har gaatt med til vaksinering og informasjonskampanje om denguefeber paa landsbygda.

Kristin prøver å lære seg nye sanger som hun kan lære barna på centro creer. Hun er en musikkterapeut med futt i kan man si. Ingenting å si på innsatsen der i gården.

I morgen kveld reiser vi til Vilcabamba. Dette skal være at paradis for avslapping, med massasje, hesteridning og fjellturer. Gleder oss stort :)

Rappelering i foss. 45meter..

Sneisne sneller!

Hu hei hvor det går;)

Åshild på sykkeltur! 

Norsk melkesjokolade og fyr i peisen. 

Kan man ha det bedre???

Dansk kafé med grovbrød! Herlig!