Farvel, Ecuador!

Ja, saa var dagen kommet. I gaar tok Kristin farvel med alle de herlige ungene og kollegaer paa Centro Creer i nord. Avskjeden var nøye planlagt; 50 barn pluss lærere kom inn i det lille klasserommet. Det var overrekning av kort, selvlagde gaver, sang og dans......tårene trillet hos en rørt førskolelærer med vekt på kunstfag :-)

Aashild J. hadde siste dag paa klinikken i Tiwinza. Det er vemodig aa ta farvel, skulle gjerne vaert her lenger. Uansett ville man maatte ta farvel en dag.
Etter manger boenner om at vi ikke maa glemme de man har jobbet med, og boenner om at vi ikke maa reise fra dem. Noen taarer maate ogsaa bli felt, men det hoerrer med. Avskjed er ikke kjekt, men saa skal ikke alt vaere kjekt heller. Aashild har lovet at hun ikke skal glemme kollegaene paa klinikken i Tiwinza. Tror at loefte skal bli holdt. Alle de herlige menneskene baade nasjonale og norske har faatt en spesiell plass i hjertet, og vil ikke bli glemt. Selv om de i Norge helt sikkert ikke gidder aa hoere paa oss om Ecuador og alt vi har opplevd i mer enn 5 minutt. Maa dere bare vite at vi ikke vil lukke munnen for det om. Vi kommer til aa ha ett brennende hjerte for Ecuador og misjons alliansens arbeid. Etter tre maaneder har vi fatt sett og kjenne paa kroppen den urettferdigheten som er her i Ecuador og som vi vet finnes andre steder i verden.

Kristin med klassen sin.

Gjengen i Tiwinza - herlig gjeng!