Klemmer, sang og Gud var temaene da vi besøkte helten Jorge. Ja, vi har nok en gang vært så heldige å få besøke en av de lokale som arbeider i Misjonsalliansen. Denne gangen en av veteranene når det gjelder arbeidet blant de fattige her i Guayaquil. Familien på fire bor i bydelen Duran, ca en halv times kjøretur fra oss.
Jorge fortalte oss om de ti årene han har jobbet med ulike prosjekter. Alt fra kirke til fotball. Hans "enkle" filosofi er kanskje egentlig ikke banebrytende, men det er banebrytende å gjennomføre den.... Filosofien er: Han møter ALLE med en klem...alle inkluderer gutten med pistol, gutten som truet med kniv, unge, gamle, hundrevis av unger som han treffer daglig på fotballbanen..og fler til.
Han har opplevd at Gud velsigner han, også de fire gangene han har hatt en pistol mot hodet... Det er ganske tøft å fortsette å jobbe like iherdig for ALLE også etter slike episoder ? Han er en som oppsøker de "farlige guttene", også etter mørket har falt på og alle andre har gått hjem.
Åshild og Mari hadde siste dagen på klinikken i dag! Resten av uka skal vi jobbe i hiv/aids prosjektet. For tiden pågår det en vaksinasjonskampanje på klinikken vår som innebærer "dør til dør aksjon" og åpen klinikk. Vaksinene er influensa og pneumokokkvaksiner, samt de "vanlige". Har vært spennende og annerledes dager! Bilder kommer.
Det ble litt vemodig på slutten av dagen. Anna Maria, legen vår, begynte faktisk å gråte over at hun nå "mister" sine to sykepleiere. Det er mye å gjøre på denne lille "sentro de salud" klinikken, og det er vanskelig å få tak i kyndig helsepersonell. Så hadde det kanskje betydning at vi kom. Det har vært dager da vi har vært ganske fortvilte over sinte medarbeidere og et vanskelig system, men alt dette er vel en del av pakken? To måneder vi ikke ville vært foruten! Vi gleder oss likevel til snart å jobbe i norsk helsevesen..... der vi ikke går tom for utstyr og der folk slipper å kjøpe nål og tråd selv når de skal syes....
Venteværelse
7 kommentarer:
Det er så fint å kunne følge med dere i noe av det dere har opplevd i Ecuador. At deres tilstedeværelse og nærvær har betydd - og vil bety noe for de menneskene dere har møtt, er jeg ganske sikker på!
Utrolig hvor tida flyr - nå begynner nedtellinga til dere kommer tilbake til Norge.
Dere må ta godt vare på dere sjøl når dere skal ut på reise. (Det er nå mamma blir engstelig Mari)
- Og ja, sååå deilig at dere har funnet fram til det norske alfabetet:) Hilsen mamma Heidi
alt dere opplever! konge å lese! og dere er galne!;) sporty jenter! ha gode dager videre! hjerteklem anne grete
Tenk å møte så mye gjestfrihet og mennesker som deler av både erfaringer, oppmerksomhet og omsorg for dere. Det blir viktige ting å ta med seg videre både for dere og oss som har gleden av å følge dere "på avstand". Deler mamma Heidi`s ulmende egstelse for "loffe-turen" som snart starter. Hyppige blogger blir et must. - Nå ser vi jo at helgene i Ecuador har bydt på litt av hvert. (Kunne nok vært foruten bildet av rapellering i fossefall...)Heldigvis pleier tiden nå før jul gå ganske fort, så vips..har vi dere hjemme igjen. Det gleder vi oss til. Hilsen mamma Karen Johanne
Hei!! Så utrulig fantastisk at han har sånn stå på mot til tross for alle opplevelsene han har!! Det e en skikkelig tankevekker å tenke på kor masse han stole på Gud. Trur ikkje så mange av oss hadde gått ut igjen og dag etter dag viss du hadde opplevd å bli trua på livet!!
Lykke til med siste uke!!HIV/AIDS- prosjekt er jo kjempe viktig og sikkert spennende for deke å få være med på!
Klem!
Gleder meg til å få dere hjem til Noregs land :)
HMMMM,,, dokkon er så heldige. Å enda ein gong så tydelig bli minna på at verden ikkje bare er som Norge! Mitt lille, tiltider kalde hjerte kjenner at det stikker litt når det blir snakka om mennesker som står på for andre uansett! Og at den såkalte er ikkje vits i det betyr så lite , dråpe i havet ordlyden enda en gang kan sparkes av banen!!!! DET BETYR NOE!!! Det dere gjør og det denne flotte mannen gjør!!! Eg true og at alle bønner som blir sendt opp gjør en stor forskjell, men me må aldri slutte å være ordets gjørere!!!!
Noe dere tar på alvor! Det er bra!!! Vær der med hele dere denne siste uka og!!!!
Kor er det ferden går videre? Her er det høst og flott, men eg kjenner at vertfall akkurat nå er hjertet mitt i søramerika!
Til alle bekymra mødre, eg har vore på tur med noen av disse jentene før og de klarer seg!!! Heller ingen fare med lugubre overnattinger, " vi må unne oss litt luksus=)" Dessuten er de tøffe som steiner=) KOs dokk!!!!!
Hei!!
Ønsker dere en fin sisteuke! :-) Høres ut som om dere har oppøevd mye interessant.. Det blir nok et par givende måneder å se tilbake på i etterkant. Jeg ønsker dere en riktig god tur når dere nå bryter opp og legger ut på en reise som nok kommer til å fortone seg minst like spennende!!
Klem fra Knut :-)
Legg inn en kommentar