Gloria!!

Nuestra amiga del alma! 

Det er med blandet følelse vi dag har sendt vår gode vennine Gloria til Norge. For det første er vi veldig glad for at hun endelig har fått oppholdstilatelse i Norge og at hun skal få møte mannen sin igjen etter 6 måneder med venting.  Samtidig har hun vært en god støtte og venn for oss andre voluntørene. Siden hun har bodd og er oppvokst i Guayaquil har hun hjulpet oss med alt fra oppladning av mobiler til å bli kjent med byen. Og ikke minst har hun holdt ut med gebrokken gringo-spansk!! 

Lørdag samlet hun familie og venner til avskjedsfest på Casa. Latter og tårer, vafler og empanadas...En flott feiring! Kvelden ble avsluttet med at alle gjestene, noen frivillig og andre ufrivillig, ble kastet i bassenget av vår kjære argentinske supermodell Nauhelito.

 

Før avreise mandag morgen samlet alle seg til avskjeds/adventsfrokost seg i blokk C. Grovt brød med brunost, julemusikk og levende lys forberedte henne på litt av det som venter henne i Norge.

Norge, ta henne godt imot!

Reisenytt og jobbnytt!

Etter nok en arbeidsuke dro jentene igjen paa helge tur. Denne gangen til en liten by langt soer i Ecuador: Vilcabamba. Byen er kjent for aa vaere en rolig, sunn, naturskjoenn plass der innbyggerne blir godt over 100 aar =)

Ved ankomst ble vi nesten litt maalloese over hvor stille det var, vi er tross alt vant til braak HELE doegnet i Guayaquil. Men etter kort tid storkoste vi oss, vi maatte bare senke skuldrene litt og bli minnet paa at stillhet er en god ting.
Saa hva gjorde vi i stillheten? Leste masse, laa i hengekoyer, badet, spiste god mat. Dessuten var vi paa ridetur to dager paa raad i fantastiske omgivelser. Foerste dagen var vi ute i to timer og ble "fortrolige" med hestene. Vi har litt ulik erfaring med dette: alt fra elsk til hat-forhold.. Soendag dro vi paa en seks timers ridetur i ulent fjellterreng. Turen innebaar ogsaa gaa tur i regnskogen, bading i fossefall og en herlig lunsj. Vi hadde med oss en ekte cowboy til guide, saa vi var fornoeyde. Han mente faktisk (!) vi var veldig flinke, bare se bilder og bli mektig imponert :)

Jobb:

Vi sykepleierene har den siste tida jobbet med et hiv/aids prosjekt. Dette er en informasjon og teste kampanje satt i gang av Misjonsalliansen. Vi har faatt jobbe med noen helt fantastiske mennesker blant annet enn lokal helt av en lege (sirkusklovn og lege om hverandre) og en bioingenioer med godt humoer. En av prestene - som ogsaa er lege- i misjonsalliansen er og med og hjelper til. Han sprer glede der han sitter med gitaren og slaar av en prat og en trall med alle som maatte oenske. Det er en veldig humoerfylt gjeng, som ogsaa har evner og kunnskaper til aa snakke om temaet hiv/aids med omsorg og respekt. Dette er bra!
Etter foerste dagen fikk vi hoere at det kom saa mange og testet seg fordi det gikk rykter om at norske jenter var der, og at alle som testet seg fikk godteri ;) Jaja, alt som bidrar!!

Her i Ecuador er man glad i å feire og Centro Creer er ikke et unntak. For et par uker siden var det en egen merkedag for  "el oscudo" (bildet som er på flagget, selve flagget markeres en annen dag!!?!!). I forkant av dette laget barna plakater som de pyntet skolegården med og alle fikk premier for god innsats. Glede og humor fyller dagene. En viktig del av metoden på Centro Creer samarbeid med barnas hjem. For at barna skal få mest mulig utbytte av undervisningen er det viktig å engasjere foreldrene.  Ved  å gi avslag i skoleavgiften til foreldre som deltar i undervisningen oppmuntrer man til engasjement. Foreldrene trenger å bli bevisstgjort på hvilke evner og ressurser barna faktisk har. Positiv feedback er grunnleggende i pedagogikken på senteret, og setningen "recuerda, tu puedes!" (husk, du kan!) brukes flittig både i møte med barn, foreldre og lærere seg i mellom. 

Banos

Hei godt folk!

Foerst og fremst! er det noen som vil gi oss en mac-ledning? vi soerger alle over at Kristin sin data naa ikke fungerer, og vi maa sloss med resten av gjengen om de to stasjonere maskinene paa Casa...

Uansett.. her kommer endelig oppdatering fra vår langhelg til Banos, ferieparadiset for sporty jenter ! Vi dro 8 jenter torsdag kveld til denne lille sjarmerende byen som ligger 2000 meter over havet. Med fjell og regnskog har Banos utallige muligheter naar det gjelder aktiviteter. Vi bodde på et veldig koselig hostal, der vi fyrte i peisen om kvelden, spiste melkesjokolade og leste boeker. Skikkelig hyttestemning.
Loerdag var vi på rafting! Det ble en stor suksess. Alle 8 havnet i elven - noen mer frivillig enn andre :) Vannet var ikke saa rent som paa Sjoa i Noreg (les: brunt vann) men vi er ikke saa pripne lenger ;) Det hoerer med til historien at turlederen oensket aa ta bilder, Aashild tilboed sitt vanntette kamera. Det hun ikke viste var at han skulle kjoere en elvekajakk og elsket aa turne i vannet. Med kamera. Under og mirakler: det overlevde =)

Soendag dro Åshild V, Anita og Anne ut paa landeveien på sykkeltur. Ingenting å si på utstyret. Til og med sykkelhjelmene var på plass. Funksjonsnivået på hjelmene kan diskuteres... Aashild brukte sin som pannebaand...
Mari, Kristin, Anne liv og Jofrid våget seg ut paa en tre timers tur med firhjuling opp i fjellet for aa blant annet se en vulkan. Vulkanen var dessverre dekket av skyer, men turen ble uforglemmelig likevel. Mandag reiste Åshildene for å rappellere i fossefall. En kanon opplevelse, tross regnvær og kulde. Vi andre tenkte at vi skulle bade i varme kilder. Der var det stappfullt, saa vi dro i stedet paa en dansk kafe og diskuterte brunost med innehaveren ;)

Tilbake til arbeidslivet. Åshild J - i bambusklinikken - har vasket og kostet på helsestasjonen. Litt latterlig å koste sandgulv og vaske plaststolene, antagelig er de like skitne igjen :) Ellers har det blitt ett par husbesøk. Utrolig at det kan bo 11 personer i ett lite bambushus. I morgen begynner hun med vaksinering på klinikken.

Åshild V og Mari trives fremdeles på helsestasjonen. Uka har gaatt med til vaksinering og informasjonskampanje om denguefeber paa landsbygda.

Kristin prøver å lære seg nye sanger som hun kan lære barna på centro creer. Hun er en musikkterapeut med futt i kan man si. Ingenting å si på innsatsen der i gården.

I morgen kveld reiser vi til Vilcabamba. Dette skal være at paradis for avslapping, med massasje, hesteridning og fjellturer. Gleder oss stort :)

Rappelering i foss. 45meter..

Sneisne sneller!

Hu hei hvor det går;)

Åshild på sykkeltur! 

Norsk melkesjokolade og fyr i peisen. 

Kan man ha det bedre???

Dansk kafé med grovbrød! Herlig!

Så skjedde det.......

Jada, vi har blitt advart og forklart at her bør en daglig spørre om det er jobb som normalt dagen etter. Dette for å unngå å stå foran en låst port. 

Vi har kanskje ikke fulgt opp denne advarselen helt, og i dag stod vi der. Vi var superklare for ny innsats på klinikken. Men på klinikken var bare den blide vaktmesteren Jose og ingen pasienter eller personale. 

Så nå sitter vi her. Vi er Åshild og Mari. Så i stedefor jobb, blir det blogoppdatering fra uka som har vært.

Forrige helg delte gjengen seg i to. Kristin og Mari dro på det som skulle vise seg og være videokonferanse med kjente og mindre kjente pastorer. Det hele foregikk over to dager i en stor kirke her i byen. Viste seg å bli en flott helg, med lovsang, taler og godt felleskap. Godt å være på møter! Kjenner et stort behov for det, mye å fordøye av inntrykk.. Ellers brukte vi helgen til å gå på kino og tilbringe noen timer på frelsesarmeen.  En artig opplevelse, med singback,  trommer og en tonalitet uten om det vanlige. 

Åshild x 2 dro til Riobamba med to andre voluntører. Helgen ble brukt til blant annet å sykle ned deler av et av Ecuadors høyeste fjell. Vær og vind: alt fra snø, sludd og regn til sol og blå himmel. Forfriskende opplevelse, om enn noe høydesyke =). 

Søndag dro de på en kjent togtur med Ecuadors eneste tog. Saktegående og lett avsporende. Passasjerene satt på taket, en opplevelse uten om det vanlige! Å bli tatt bilde av for et japansk magasin (!) er også en opplevelse i seg selv ..... 

En flott helg for alle fire! 

Jobbnytt!

Åshild J har begynt på en annen klinikk da flere trenger hjelp. Klinikken  er i bambus. Hovedfokus er tannpleie, vaksinering og forebygging. Forebyggingen går ut på at personalet går rundt og banker på dører for å kartlegge hjemmeforholdene. Alt fra søppeloppbevaring til vold og seksuelt misbruk. Tøft å komme innpå livene på den måten!. 

Mari og Åshild V trives fortsatt på klinikken. Ingen vonde følelser på tross av dagens opplevelse ;) Vi er fortsatt vaksinerende sykepleiere på heltid og veiende på deltid. Masse inntrykk! 

Kristin er blitt ansatt som  musikkterapeut. Dette har de ikke hatt på skolen før (Ikke i den grad i allefall). Hun synger tilstadighet på spanske barnesanger. Gled dere=) Vi er sikker på hun gleder mange barnehjerter!! 

Frelsesarmeen =) 

Søndagskolebarn

Chicas fuertas! 4600 meter over havet

Lunsj i bilen på toppen av fjellet

Tatt på togturen. 

Tett paa livet i Guayaquil

Det er intenst aa vaere her. Vi jobber fire timer daglig, likevel, naar vi kommer hjem kjennes det ut som en trippelvakt er over. Hvorfor?
Virkeligheten er: raa, enkel, brutal. Intens.
Barnehjemmet som vi etterhvert har begynt aa jobbe paa, i tillegg til jobben paa klinikk og Creer senteret, har knust hjertene vaare. Smaa babyer som ifoelge personalet ikke skal holdes og troestes for dette skjemmer barna bort. Understimulerte til det punkt at de ikke kan loefte hodet. Andre har ikke kraft til aa holde en hand. Naar de loeftes opp knuger de seg inntil. Det er ni smaa babyer med sterke behov og toppen to paa jobb. Om kveldene og i helgene er det en. Alt som skal gjoeres, blir gjort med samlebaandsfunksjon mate, sove, mate, sove, skift, sove. For de litt stoerre barna er det sjelden lek. Naa skal vi ha to uker fri fra jobben her. I foelge personalet paa grunn av oppussing. Spesielt? Det synes vi og. Hva med barna?

Klinikken er og langt fra idyll. Ettersom tiden gaar ser vi stadig mer og mer av elendigheten og hva som skuler seg bak smil og fasade. Vi ser svikt i system, rutiner, smittevern og oppfoelging. Og vi har ikke autoritet til aa endre. Det er mildt sagt frustrerende aa jobbe slik.
Hele tiden er klinikken full av folk. Ofte er flere pasienter inne hos legen samtidig. Taushetsplikt? Dette begrepet finnes ikke. Sykdommer som er tabubelagte legges det ut om saa alle kan hoere.

Her har vi sett og forstatt at det er viktig aa se fin ut, selv om huset er laget av bambus og livet kanskje egentlig ikke er saa lett aa leve. Fine klaer kan lure folk til aa tro at alt er bra..
Men hva med
-Alle de underaernaerte babyene?
-Jenta paa fire aar som doer av leukemi fordi ingen kan betale for behandlinger?
- Den gamle mannen med langtkommen tuberkulose, saar, utslitt ansikt, og ingen mulighet for aa klare seg selv. Og ingen form for system til aa hjelpe.


Det er mye noed og fattigdom her. Mange klarer seg, jobber og faar det til aa gaa rundt. Andre ikke.
Livet i nord i Guayaquil kan vaere raatt, brutalt, intenst. Men det er ogsaa mye vakkert.
Vi er tett paa livet, rett og slett.

Glimt

Glimt fra arbeidshverdagen vaar:

QUITO

Vi har vaert i Ecuadors hovedstad!! Kom hit fredag morgen etter en kald natt paa bussen. Det var helt grufult, men bussen var fin! Fredag gikk med til aa bli kjent med byen (vi ble ikke kjent, den er stor) Vi var fremme tidlig og hadde god tid. Foerste vi gjorde var aa kapre en taxi for aa se en statue av en engel. . . Engelen ble en dyr affaere... taxi sjafoeren klarte aa faa disse troette jentene til aa betale langt mer enn de hadde behoevd. Vi tror kanskje vi har skapt historie!!

Frokosten til backpackerne var chips i rundkjoering - ekte russestil... Etter dette naeringsrike maaltid var det tid for EKVATOR. Paa ekvator linjen kan man utfoere mange eksperimenter mtp tyngdekraft og slikt. Saa vi har blant annet balansert egg paa spiker - og fatt diplom for dette. Til opplysning er vi altsaa autoriserte eggbalanserere. Vi vet ikke helt hva vi skal bruke dette til =) Ekvator var en opplevelse. Anbefales.

Fredag kveld etter ELLEVE timer paa buss kom Kristin, frisk og rask. Vi ble veldig glad for det! Gjengen var altsaa komplett og eventyret fortsatte...

Loerdag. Mari 24 aar. En herlig dag som vi blant annet tilbragte paa Otavallo. Senere var det middag og herlig dessert. Gave ble det ogsaa og Mari hadde det flott ;)

Soendag. Vi har vaert paa ett fjell 4100 meter over havet. Vi har gaatt og kjent paa hoeyden, ridd paa hest, tatt bilder med lamaer (obligatorisk) og nytt aa vaere i friluft.

Mer kommer senere! No fer vi heim;)

På ecuator!

Chicsa 4100 moh

Lamaer er SPENNENDE dyr!

Cowgirl!!